Regjeringen vil hindre uegnet reklame i barnas digitale hverdag

Når barn gamer, kan de se reklame inne i spillene. Det er ikke nødvendigsvis slik at spillet settes på pause mens en reklame vises, men reklamen kan vises som en del av spillmiljøet. Reklamen kan for eksempel være en plakat på en vegg inne i spillet, eller markedsføringen kan være i form av en butikk som barnet oppdager i spillet og som barnet kan gå inn i med spillfiguren sin.

For eksempel Roblox har også startet med videoreklame inne spillene.

Regjeringen foreslår regler som skal hindre uegnet reklame i spill og sosiale medier der barn oppholder seg. Eksempler på hva som er upassende markedsføring for barn, er ifølge regjeringen blant annet kosmetiske inngrep, alkohol og pengespill.

For øvrig er det Forbrukertilsynet som etter det nye lovforslaget skal avgjøre hva som er uegnet. Eller skadelig. Eller upassende. Eller uønsket. Høringsnotatet og pressemeldingen bruker ulike ord, men har landet på «uegnet» i det konkrete lovforslaget.

«Etter departementets vurdering bør den nye bestemmelsen i markedsføringsloven omfatte varer og tjenester som ikke i streng forstand er påvist skadelig, men som det likevel er ønskelig å beskytte barn mot.»

Samtidig gir regjeringen en løs definisjon på hvilke tjenester eller produkter som det ikke skal reklameres for:

• Helseskadelig for barn
• Mentalt skadelig for barn
• Sikkerhetsrisiko for barn

I vurderingen av hva som kan være upassende, skal man også vurdere om reklamen gjelder en tjeneste som er ulovlig å selge til barn og om tjenesten blir frarådd til barn.

Uansett, reklamereglene vil i tilfelle gjelde kun i kanaler der man antar at barn oppholder seg.

Forslaget betyr at det er fremdeles lov å rette reklame mot barn, men det er enkelte temaer som ikke kan vises i spill og sosiale medier der man regner med at barn befinner seg.

Regjeringen har sendt forslaget ut på høring og ber om innspill til presiseringer og utdypinger. Barnevakten er en av høringsinstansene.

Regjeringen foreslår også at Forbrukertilsynet skal få mer makt til utstede høye bøter ved brudd på reglene vi allerede har.

Så langt Barnevakten forstår, er en del av hva lovforslaget skal dekke, allerede delvis dekket i dagens lovverk. Fra før er det for eksempel forbud mot alkoholreklame, og det gjelder enten mottakeren er barn eller voksen. Markedsføringen av kosmetiske inngrep skal ikke rettes mot barn og heller ikke utsette barn for kroppspress, sier loven allerede. Dagens lover gir altså åpning for å vise reklame for kirurgi til voksne, og at barn kan se markedsføringen. Det nye lovforslaget går i praksis ut på at barn skal slippe å se slik reklame i det hele tatt, i sosiale medier og spill.

Mer om forslaget

I høringsnotatet nevner regjeringen også kroppspress og muskelbyggende kosttilskudd som problematisk, samt at mye markedsføring skjer via influensere. Og videre at markedsføringen kan skje via konkurranser, produktplasseringer, sponsede lenker og lignende.

Det står også at en del av markedsføringen er vanskelig å ettergå fordi den forsvinner etter 24 timer når den deles gjennom såkalte «stories» eller lignende.

Notatet viser til flere undersøkelser, blant annet at «en 12 år gammel jente fikk annonse for slanketabletter i en kalkulator-app». Regjeringen forteller ikke at appen ble brukt i skolesammenheng, ordet skole finnes ikke i høringsdokumentet som er på 56 A4-sider.

Det er allerede en del regler som gjelder markedsføring som rettes direkte mot barn, det er for eksempel forbudt å spille på sosial usikkerhet. Disse reglene gjelder reklame som henvender seg til barn. Det nye forslaget gjelder derimot reklame som like gjerne kan rettes mot voksne, men som barn kan se fordi de oppholder seg i kanalen.

Notatet minner også om at det allerede finnes regler for audiovisuelle bestillingstjenester, altså strømmetjenester man kan se når man vil. Det er ikke lov å vise reklame som rettes mot barn under 18 år, i barneprogrammer.

Regjeringen opplyser også at de finnes internasjonale regler, blant annet et EU-direktiv som lister opp 31 former for handelspraksis som under enhver omstendighet skal anses som urimelige. Et av punktene sier at reklame som direkte oppfordrer barn til å kjøpe annonserte produkter, skal anses som aggressiv handelspraksis. Det samme gjelder reklame som direkte oppfordrer barn til å overtale foreldrene til å kjøpe de annonserte produktene til dem. Denne listen gjelder også i Norge.

Høringsnotatet er også innom DSA-reglene som gjelder i EU, og som Norge ikke har vedtatt ennå. DSA har forbud mot adferdsbasert reklame rettet mot barn. Når det gjelder EU-regler som tas inn i Norge via EØS, kan ikke Norge bestemme hva som helst. I EØS er det fri videreformidling mellom medlemsstatene, Norge kan ikke stanse audiovisuelle tjenester fra andre medlemstater.

Men når det gjelder innbyggernes helse og sikkerhet, kanskje også ved temaer som kroppspress, kan hvert land bestemme mer selv.

I følge danske regler er en alderskontroll av typen «skriv inn din alder» noe man ikke skal tillegge stor vekt når man skal avgjøre om en kanal retter seg mot barn. Kanaleierens egen alder og hva som er innholdet i kanalen, er viktigere.

Forslaget fra regjeringen går også ut på å kunne gi større bøter. Til sammenligning: I Frankrike har influensere ikke lov til å markedsføre kosmetisk kirurgi, finansielle tjenester, pengespill og nikotin, blant annet. Brudd på reglene kan medføre fengselsstraff på inntil to år, samt bøter på inntil 300.000 euro.

Når det gjelder bedrifter som selger produkter og tjenester til voksne, og som er skadelig, uegnet eller upassende for barn, må de etter forslaget hindre at barn eksponeres for bedriftens markedsføring i sosiale medier og spill.

Dette vil kanskje bety at mindre kanaler mister enkelte reklameinntekter fordi de ikke har råd til å måle hvor mange barn som er i kanalen og dermed ikke kan garantere at kanalen er egnet for markedsføreren. Nedgangen i reklameinntekter vil antagelig være liten, for det meste som markedsføres, er ikke er uegnet for barn å se.

Men hva er definisjonen på sosiale medier og spill? En lov som gjelder sosiale medier og spill, bør definere hva som menes med sosiale medier og spill. For eksempel Snapchat har flere ganger sagt til Barnevakten at deres app ikke er et sosialt medium. Men i dette høringsnotatet nevnes Snapchat som en av flere apper som i tilfelle vil bli rammet av de nye reglene.

Hva som skal defineres som spill, skal være opp til Forbrukertilsynet ifølge dette forslaget.

Barn ser ut til å være definert til personer under 18 år i denne høringen. Det står i forbindelse med kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester: «Med «barn» menes mindreårige under 18 år.» Setningen står ikke knyttet til det nye lovforslaget. Men 18 år nevnes flere steder knyttet til andre forhold som pengespill, kosmetiske inngrep, barnekonvensjonen og eksempler fra Danmark, så det er ganske sikkert at lovforslaget er ment å gjelde for alle under 18 år.

Her er forslaget til ny lovtekst

Markedsføringsloven ny § 21 a skal lyde:

§ 21 a. Markedsføring i sosiale medier mv. Markedsføring som det er grunn til å forvente at kan ses eller høres av barn i sosiale medier og spill, skal ikke inneholde omtale av, film eller bilder av eller henvisninger til ytelser som er uegnet for barn. Departementet kan ved forskrift fastsette hvilke ytelser og vurderingsmomenter som omfattes av første ledd.