Strengere anbefaling om innholdsfilter i skolen 

• 1.–7. trinn: Ja-filter
• 8.–10. trinn og videregående skole: Nei-filter

Utdanningsdirektoratet anbefaler i den nye veilederen mot skadelig innhold at skoleeiere benytter såkalt tillatt-filter på barneskoler. Det betyr at nettbrettene er utstyrt med en liste over hvilke apper og nettsider som elevene kan besøke, alle andre steder på nettet er blokkert.

Med andre ord kan det bli slutt på at barneskoleelever får tilgang til for eksempel porno på maskinene som de får utlevert fra skolen.

Et tillatt-filter kalles også for godkjent-filter eller hvitliste, eller man kan kalle det et ja-filter.

Med ja-filter blir kanskje også læreren i enkelte kommuner mer involvert i hvilke nettsider som elevene i sin egen klasse skal se. Ja-filter er uansett en mye tryggere løsning enn enten ikke noe filter eller et nei-filter.

Direktoratet anbefaler nei-filter for ungdomsskoler og videregående skoler. Det betyr at den enkelte kommune har en liste over nettsteder og apper som elevene ikke skal få tilgang til, resten er tilgjengelig.

Internett er en stor plass og ingen kan ha full oversikt over alle nettsteder i verden som kan vise skadelig innhold. Et nei-filter vil derfor ha flere hull enn et ja-filter. Men hensikten er å gi elevene gradvis mer tilgang til nettet mens de vokser i alder og modenhet.

Kan kombineres med snusefilter

En god nei-liste over blokkerte nettsider kan kombineres med et filter som snuser på nettsider og sjekker dem for ord som kan bety upassende innhold, før de eventuelt vises til elevene. Slik kan skadelig innhold blokkeres selv om nettsiden ikke står på kommunens nei-liste i utgangspunktet.

Selv om direktoratet anbefaler den strengeste filterløsningen for barneskoler (ja-filter), kan det i teorien skje glipp. Dersom en kommune for eksempel åpner for Youtube, kan elevene komme over upassende innhold. En pappa i Tønsberg kunne finne for eksempel opplæringsvideoer i obduksjon via datterens elevmaskin som hadde tilgang til Youtube.

Men generelt er det tryggere å ha en liste over sider elevene kan besøke enn å ha en liste over sider som elevene ikke skal ha tilgang til.

Direktoratet åpner også for svakere filter på barneskoler

Utdanningsdirektoratet åpner for at ja-filteret kan byttes ut med et nei-filter for barneskoleelever:

«Dersom elevene bare bruker digitale enheter på skolen og sammen med lærer, kan enklere tekniske løsninger enn filter være aktuelle. Da kan filter basert på «ikke tillatt-filter» være et alternativ.»  

Setningene er noe tvetydige. Hva betyr «enklere tekniske løsninger enn filter»? Uansett indikerer avsnittet at dersom elevene får beskjed om å ta med seg skolemaskinene hjem, da er den klare anbefalingen et ja-filter.

«Sammen med lærer» er ikke definert. Men antagelig betyr det at læreren er i klasserommet og ikke nødvendigvis sitter ved siden av eleven.

Tydeligere anbefaling om skolefilter

Utdanningsdirektoratet kan ikke på egen hånd lage nye lover, derfor kan det ikke stå i den nye veilederen at skoleeiere må ha innholdsfilter for å beskytte elevene. Likevel har teksten i 2024-versjonen av veilederen blitt tydeligere enn i 2019-versjonen.

I 2024 står det: «Utdanningsdirektoratet anbefaler alle skoleeiere å sørge for alderstilpassede løsninger som begrenser tilgang til internett og apper i form av filter på elevenes digitale enheter og på skolens nettverk.» 

Teksten starter altså med anbefaling om filter. Tidligere innledet teksten med at skoleeier må ha «rutiner» mot skadelig innhold. Filter ble omtalt nesten som en sekundær løsning: «En annen måte å skjerme barn for skadelig innhold er ved å bruke internettfilter.»

Filter også ved lekser

Den neste setningen i 2024-utgaven tar opp et problem mange foreldre har varslet Barnevakten om. Det er at skolefilter i en del kommuner ikke har virket når elever har fått beskjed om å ta med nettbrettet hjem for lekser, da kobles nettbrettet til et annet nett.

Den nye setningen sier: «Filter på enhetene bidrar til å begrense tilgang til skadelig innhold uavhengig av hvor elevene bruker enhetene.» Litt lenger ut står det: «Filter på enhetene sikrer at filteret fungerer uavhengig av hvor enheten benyttes, f.eks. om elevene tar med enheter fra skolen hjem.»

Kripos-filteret er med i 2024-veilederen

Det finnes to Kripos-filter, det ene blokkerer tilgang til kjente nettsteder som viser overgrep mot barn. Det andre filteret handler om kjente nettsteder der overgripere forsøker å lokke barn. Etter et stortingsvedtak våren 2024 omtaler nå Utdanningsdirektoratet begge filterne i veilederen. I 2019-utgaven ble kun det første filteret omtalt.

Hva er skadelig innhold?

I 2019-utgaven viste direktoratet til definisjoner om skadelig innhold i bildeprogramloven. I 2024-utgaven er det ingen henvisning til loven, men direktoratet skriver:

«Hva som er skadelig vil variere med elevenes alder og modenhet. Eksempler på skadelig innhold kan være grov vold, pornografisk innhold og andre svært skremmende bilder og videoer. Skadelig innhold kan også være diskusjoner og illustrasjoner om selvskading, innhold eller måter for å bli/være veldig tynn, bruk av narkotika, eller metoder for å begå selvmord.»

Veilederen sier også at elevene gjerne kan tas med i vurderingen av hva som er skadelig for dem.

Tar ikke opp KI i denne veilederen

Kunstig intelligens (KI) blir en stadig større del av norsk skole. Men denne veilederen behandler ikke tilgang til KI eller filter for KI. Dermed har Utdanningsdirektoratet utgitt to veiledere, en om KI og en om beskyttelse av barn, hvorav ingen av dem stiller krav til KI-ene som brukes i skolen. Kunstig intelligens kan som kjent produsere bilder, filmer og tekster, som i teorien kan være skadelige for barn. På Youtube og andre steder er det nå lett å finne skrekkscener som KI har laget.

Det finnes ikke noe krav om barnefilter i KI-ene som benyttes i skolen. Men opplæringsloven gjelder selvsagt også for KI-er. Derfor må skoleeierne sikre at KI-ene ikke produserer skadelig innhold.

Informere på foreldremøter

I regler og veiledninger om norske skoler gjentas det gjerne at skole og hjem bør samarbeide og at skolen må informere godt. Det skjer også i denne veilederen. Det står: «Hvilke tekniske og organisatoriske tiltak som er på plass for å skjerme elevene fra skadelig innhold på internett og i apper er temaer som skolen kan ta opp på foreldremøter, i skolens FAU eller andre samarbeidsarenaer. Det samme gjelder hvordan skolen jobber med å utvikle elevenes digitale dømmekraft.» 

Foreldre må fortsatt følge med

I bunnen for elevenes trygghet finnes opplæringsloven. Regjeringen skriver i dag: “Ifølge opplæringsloven er skoleeiere ansvarlige for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø, og de har plikt til å sørge for at elevene ikke blir eksponert for skadelig innhold.”

Loven pålegger ikke filter, selv om filter er den opplagte løsningen. Oppå loven som krever at elevene beskyttes mot skadelig innhold, finnes veilederen samt signaler fra både storting og regjering. Likevel kan det hende at enkelte kommuner fortsatt vil droppe filter eller benytte svake filterløsninger. Foreldre må derfor fremdeles følge med på sikkerheten i skolemaskinene som elevene får utlevert.

• Slik sjekker du om skolemaskinen er trygg.
• Husk at det finnes ingen klageinstans dersom du oppdager at skolemaskinen er utrygg, du kan kun klage til kommunen.
• Historisk oversikt over skolefilter

(Hovedbilde øverst: Foto: Shutterstock / Wavebreak Media.)