
KI-ene sluker russisk propaganda rått
KI-ene godtar russisk propaganda i 1 av 3 tilfeller, ifølge en undersøkelse fra Newsguard. Det er noe å tenke på når barna bruker KI til leksene.
Et russisk nettverk sprer desinformasjon i et enormt omfang. Ifølge nettstedet Newsguard produserte nettverket 3,6 millioner artikler i 2024.
Når du spør kunstig intelligens om svar, er svaret basert på hva den kunstige intelligensen har lest seg opp på fra før. I tillegg løper KI-en ut på nettet og leser ferskere nettsider. Når det finnes løgner på nettet, kan disse noen ganger svelges rått av KI-ene som ikke vet hva som er sant eller ikke. Slik havner propaganda inn i svarene som du eller barnet ditt får fra KI-ene.
Journalister fra Newsguard testet ti ledende kunstig intelligenser for russisk propaganda. De spurte KI-ene om 15 falske narrativer som er blitt spredt av Russlands propaganda-nettverk. KI-ene gjenga propagandaen som sann i 33 prosent av tilfellene.
Du kan altså slett ikke stole på at kunstig intelligens makter å skille mellom fakta og løgn.
Noen ganger kom det ingen respons fra KI-ene. Bare i halvparten av tilfellene klarte KI-ene å si fra om at narrativet eller påstanden var falsk.
Falske påstander kan handle om at bestemte personer i Ukraina har blitt rike ved å stjele fra pengestøtten fra Vesten. Eller at ukrainske soldater har brent en dukke av Trump, ifølge Newsguard. Slike falske rykter spres for å svekke støtten til Ukraina.
(Oppdatering 21. mars 2025: Barnevakten mottok i dag en e-post fra en anonym person som mener at det er helt sant at ukrainske soldater brente en dukke av Trump. Personen viser til en Youtube-video av maskerte soldater med ukrainsk flagg på brystet. Videoen bekrefter ikke at det er ukrainere eller om det er russere som har kledd seg ut. Det er nettopp denne videoen som er en av sakene som er omtalt i rapporten til Newsguard. I rapporten er det lenke til en annen rapport, side 5.)
Bevisst KI-strategi
Det er indikasjoner på at russerne har satset på å smitte KI-ene fremfor å få mye trafikk på sine falske nettsider, dette ifølge Newsguard som også viser til rapporter fra andre.
Barnevakten er ikke eksperter på KI, men vi regner med at det er minst to forhold som teller med før en KI tror at noe er sant: 1) Utviklerne har rangert noen nettsteder som mer troverdige enn andre. Påstander fra Wikipedia blir ganske sikkert vektlagt høyere enn påstander fra en person som kommenterer i sosiale medier. 2) Når det er mange som sier det samme, da tror KI-en mer på at påstanden er sann. Vi gjetter at det er mengden artikler som russerne har produsert, som gjør at KI-ene blir lurt.
Vi spurte Chatgpt om dette og den svarte at en påstand som gjentas mange ganger i forskjellige varianter, betyr at en KI vil vurdere den som mer sannsynlig. En KI vil også lettere akseptere en påstand dersom den pakkes inn i korrekte påstander.
Problemet med falske nyheter er blitt enormt, ifølge Eskil Grendahl Sivertsen i Forsvarets forskningsinstitutt.
Her er rapporten fra Newsguard.
Barn og kunstig intelligens
Barnevakten har tidligere vist at KI-er kan servere faktafeil, være diskriminerende, produsere upassende innhold, være partiske, uttrykke rasisme og for øvrig samle inn persondata. Samtidig er KI nyttig til veldig mye.
Råd til foreldre: Fortell barna at KI-er slett ikke er en fasit.
Det er aldersgrenser i vilkårene til KI-ene. Dersom barnet likevel benytter KI, så bør det stille samme spørsmål til flere KI-er, da øker sjansen for at svaret er riktig. Og videre bør man søke opp hva redaktørstyrte medier og leksikon fra demokratiske land sier om temaet.
Man kan også be KI-en oppgi kilder, så må man etterpå vurdere om kildene er troverdige. Det er selvsagt ikke lett for et barn, men det er noe med å legge seg til gode vaner. Man kan alternativt spørre KI-en om det er noen som har en annen oppfatning av temaet og som kanskje er helt uenig.
KI i skolen: Det kan hende skolen sier at det er «helt trygt» å benytte KI til skolearbeid. Dette handler mest om at skolen har en teknisk løsning som ikke samler inn persondata fra elevene. Eller at man mener at KI har omtrent samme risiko som å søke på nettet. Altså: Hvis du synes det er greit at barna er på nettet for å finne informasjon til skolearbeid, bør du også godta KI. Også på nettet er det faktafeil.
(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Kan Chana.)