Sårbare barn mest utsatt for digitale overgrep

Rapporten «Politiets trusselvurdering 2025» sier at barn i sårbare situasjoner har høyere risiko for å bli utnyttet seksuelt på internett. De kan i større grad søke seg til voksne for omsorg, tilhørighet og anerkjennelse, og denne tilliten blir kynisk utnyttet av den kriminelle. Rapporten forteller også at voldsoppdrag gis til barn og at enkelte land skiller seg ut når det gjelder utpressinger.

Publisert |Av Sjur Jansen|KategorierUndersøkelser, Myndigheter, Sosial på nett, Digital dømmekraft, Nettovergrep

Du finner politiets trusselvurdering 2025 her. Rapporten er på 66 sider (PDF). Ordet barn nevnes 79 ganger, inkludert lenker i fotnotene. Nedenfor er noen av temaene som tas opp, hvor barn er nevnt, forkortet av Barnevakten:

Kvinner og barn har særlig risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep. I halvparten av de digitale sakene er ofrene barn. Gjerningspersonene benytter gjerne anonymiseringstjenester i kontakten med barna, dermed er de vanskelige å finne. Barn i en sårbar situasjon har høyere risiko for å bli utnyttet seksuelt på internett. De kan i større grad søke seg til voksne for omsorg, tilhørighet og anerkjennelse, og denne tilliten blir kynisk utnyttet av den kriminelle. Noen av barna har vært utsatt for vold eller overgrep tidligere eller står i envanskelig familiesituasjon med for eksempel rus i hjemmet.

Sosiale medier og smarttelefoner øker risikoen for at barn utsettes for kriminalitet, for eksempel seksualiserte bilder eller voldsvideoer.

Voldslovbrudd blant barn og unge under 18 år har økt de siste årene. Over 80 prosent av gjerningspersonene er gutter, og de fleste anmeldelser gjelder kroppskrenkelser og trusler. Samtidig rapporteres det også om en taushetskultur blant ungdom der mange er redde for å anmelde lovbrudd.

Kriminelle nettverk i Europa er kyniske i sin rekruttering og utnyttelse av barn og unge til å utføre kriminalitet som blant annet voldsoppdrag eller salg, frakt og oppbevaring av narkotika. Ungdom kan for eksempel settes i gjeld ved å motta penger eller narkotika ment for videresalg, for deretter å måtte “jobbe av seg gjelden” på ulike måter. Andre deltar med forhåpninger om raske penger, status og spenning.

Utenforskap og marginalisering kan påvirke risikoen for at barn og unge blir involvert i profittmotivert kriminalitet.

Det er en økning av barn som selger egenprodusert materiale til voksne på digitale plattformer, hovedsakelig Snapchat. Dette er seksualisert materiale der barn har filmet eller tatt bilde av seg selv. Barns motivasjon for å selge er i hovedsak penger. Kjøperne betaler hovedsakelig via Vipps. Noen av kjøperne er domfelte seksuallovbrytere som utgjør en særlig høy trussel overfor barna.

I flere land, også i Norge, har personer tatt sitt eget liv som følge av seksuell utpressing.

Omfanget av og kvaliteten på KI-produserte overgrepsbilder øker. Reelle barn kan bli fremstilt i overgrepsmateriale, selv om de ikke har vært utsatt for seksuelle overgrep. Dette fordi overgripere kan benytte bilder av barn fra sosiale medier eller andre steder og beordre KI til å lage overgrepsbilder eller overgrepsfilmer ut fra det. Det betyr at også utpressing kan starte ved hjelp av hybridfilmer der ekte ansikter kombineres med syntetisk nakenhet.

Overgripere benytter seg av KI til å samtale med barn på barnets eget morsmål og med enslang som passer til barnet. Utpressing foregår ofte fra Filippinene, Nigeria og Elfenbenskysten. Seksuell utpressing i vinnings hensikt rammer i hovedsak gutter og menn i alderen 18–30 år, mens om lag en sjettedel er mindreårige helt ned i 10-årsalderen.

Hvis fornærmede først betaler én gang, er sannsynligheten stor for at utpresseren kommer med nye pengekrav.

Les også