Kommunene og skolene henger etter med personvern

Det er kommunene som eier skolene der barna dine går. Barnevakten har flere ganger skrevet om sviktende personvern i skolene.

Foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet (Kins) har 300 norske kommuner som medlemmer. Kins sendte nylig innspill til personvernkommisjonen.

Barnevakten har sett et sammendrag av innspillene, det gir tydelig beskjed om det er et stykke igjen før kommunene (og dermed også skolene) har alt på stell når det gjelder personvern.

Kommunene klarer ikke personvernjobben alene

Kulepunktene fra Kins presentasjon uttrykker at man bør bestemme mer på nasjonalt nivå når det gjelder hva som er greit eller ikke innen kommunikasjon med innbyggerne. Skal kommunene bruke sosiale medier for å informere eller holde kontakt med innbyggerne? Det bør opprettes et «Nasjonalt ressurssenter for personvern og informasjonssikkerhet», mener Kins.

Kulepunktene i presentasjonen fra Kins sier blant annet:

• Nasjonale utfordringer kan ikke løses av kommunene alene
• Lovverk må gi tydeligere behandlingsgrunnlag
• Kommunene er generelt ikke rigget for å ivareta sitt ansvar innenfor personvern og
  informasjonssikkerhet

Hva med personvernet i skolene?

Når kommunene ikke er rigget for godt personvern, da kan man ikke forvente at personvernet er helt på topp i skolene heller, for det er kommunene som eier de fleste skolene. Spørsmålene man stiller om hvordan kommunene kan kommunisere med innbyggerne, kan også tas opp når det gjelder skolenes kommunikasjon med elever og foreldre. Datatilsynet har forlatt Facebook fordi kanalen har for dårlig personvern. Bør, eller må, skolene gjøre det samme? Eller det det greit at læreren ber foreldre eller elever møtes på Facebook?

Barnevakten etterlyste i 2020 nasjonale retningslinjer for skolenes digitale elevløsninger. Foreldre bør ha krav på vite hvordan barnas data behandles og hvem som kan se dataene. Vi la blant annet frem disse punktene:

• Hva læreren kan se/dele
• Hva andre ansatte kan se/dele
• Hva elevene kan se/dele
• Hva leverandøren kan se/dele
• Hva foreldre kan se/dele
• Hvem som kan kontakte barnet i løsningen
• Hva som er søkbart når eleven slutter
• Hvor sikker datalagring man har
• Hvor sikre rutiner man har

Også tankesmien Agenda mener elevens persondata må sikres bedre.

EU strammer inn

EU lager nye regler i år, disse kommer i tillegg til GDPR-reglene. EU er også kritisk til at persondata fra europeere havner på amerikanske servere hos tech-giganter som for eksempel Facebook, for amerikanske myndigheter har rett til å lese disse persondataene.Det er allerede en flere år gammel dom som sier at det er forbudt å sende europeiske persondate til USA, den dommen heter Schrems II.

Det samme gjelder for øvrig i Kina, der har enhver innbygger plikt til å bli «spion» etter oppfordring fra myndighetene.

Det kan i teorien bety at Facebook og andre giganter på sikt ikke kan tilby sine tjenester i Europa. Meta, som eier Facebook, skrev i sin årsrapport at det kan bli konklusjonen. Senere skrev Meta at selskapet har ingen ønsker om å trekke seg ut av Europa.

Tiktok er tydeligere, selskapet sier at det vil tilpasse seg europeiske lover og eventuelt legge egne servere i Europa. Dette opplyste Tobias Judin, seksjonssjef i Datatilsynet, på Dagsnytt 18, 10. februar 2022.

EU strammer altså inn når det gjelder personvern og gir innbyggerne også større digitale rettigheter. Norge kommer til å kopiere dette over til norsk lovverk. Og da må kommunene tilpasse seg de nye reglene. Det betyr at også skolene må oppdatere seg. Og det kan til slutt bety at skolene ikke kan bruke for eksempel Googles digitale skoleløsning.

Skolesec

I Norge har kommunene gått sammen om prosjektet Skolesec. Målet er å styrke personvernet og informasjonssikkerheten knyttet til digitalt læringsmiljø. Scolesec har for eksempel laget et prosesskart og en veileder som kan være til hjelp ved etablering av dataløsninger. Man har også laget noen videoer som er rettet til foreldre, disse videoene skal forklare personvern i skolen.

Mer enn personvern

Personvern handler ofte om grunnleggende personopplysninger som navn, telefonnummer og lignende. Men i de digitale skoleløsningene legger elevene igjen svært mye mer. De chatter med hverandre, sjekker hvor mange anmerkninger de har fått og de legger igjen skoleoppgaver i form av tekster eller filmer, og der uttrykker de kanskje sine egne meninger eller man kan se hvilket faglig nivå de ligger på. Eller om de stammer. Eller om de går med siste skrik av dyre jakker. Hvordan står det til med sikkerheten ved det utvidede personvernbegrepet?

Les mer om digitale skoleløsninger og hva foreldre kan bestemme i den digitale skolen.

Få oppdatert informasjon samt tips og råd om barns mediebruk:

Bli medlem av Barnevakten