Barns digitale rettigheter, ifølge FN

FNs barnekonvensjon gir barn rett til å søke informasjon, samtidig som barn har rett til å bli beskyttet mot skadelig innhold. Konvensjonen ble vedtatt i 1989 og tatt inn i norsk lovgivning i 1991. Barnekonvensjonen er ikke endret siden den ble skrevet, men innholdet i konvensjonen tolkes jevnlig gjennom en egen internasjonal barnekomite.

I 2021 gjennomførte barnekomiteen en omfattende høring i alle land som har ratifisert barnekonvensjonen om blant annet barn og digitale medier. Konklusjonen kom i  «Generell kommentar nr. 25 (2021) om barns rettigheter relatert til det digitale miljøet». Kommentaren nevner blant annet at barn skal ha rett til en alderstilpasset tilgang til digitale medier og at beskyttelse av skadelig innhold må bygge på en føre var-holdning.

Her er mange av barns rettigheter i 25-dokumentet, forkortet av Barnevakten:

Man skal ha barnets beste som et grunnleggende hensyn. Dette gjelder både reguleringer og hvordan digitale tjenester utformes.

Barn skal bli lyttet til når man utformer lover som angår digitale miljøer. Høringsprosesser skal inkludere barn som mangler tilgang til eller ferdigheter for bruk av digital teknologi.

Barns deltakelse i digitale miljøer skal ikke føre til utilbørlig overvåking eller datainnsamling i strid med deres rett til privatliv, tanke- og meningsfrihet.

Retten til å ikke bli diskriminert. Barn skal ikke ekskluderes fra digitale miljøer, men få tilgang som er meningsfullt for dem.

Et eksempel på diskriminering er når automatiserte prosesser fører til informasjonsfiltrering, profilering og beslutningstaking basert på delvis fullstendige eller urettmessig innhentede data om et barn.

Myndighetene må respektere barnets gradvise utvikling av selvstendighet, evner og anlegg og privatliv. Staten  bør støtte foreldre og omsorgspersoner slik at de oppnår digital kompetanse og bevissthet, sier avsnitt IV 21.

Lovgivning om barns digitale rettigheter må være oppdatert etter fersk teknisk utvikling og fremvoksende praksis.

Myndighetene  bør innføre tiltak som beskytter barn mot risiko, herunder nettmobbing og seksuell utnytting og misbruk ved hjelp av digital teknologi og internett. Myndighetene bør også  tilby barnevennlig informasjon.

Politikere bør utpeke et statlig organ med fullmakt til å samordne politikk, retningslinjer og programmer knyttet til barns rettigheter mellom statlige departementer og andre myndighetsnivåer. Et slikt organ skal blant annet innlede samtaler med skolesektoren.

Myndighetene må sørge for nok forskning om barns digitale liv.

Myndighetene må iverksette bevisstgjøringskampanjer om barns rettigheter relatert til det digitale miljøet.

Man bør innføre lovforbud mot profilering av barn, uansett alder, for kommersielle formål på grunnlag av digital registrering av deres faktiske eller antatte personlighetstrekk, herunder gruppedata eller kollektive data.

Barn skal ha gratis og barnevennlig klagemulighet i rettsvesenet når det gjelder digitale rettigheter. Det skal også finnes ikke-rettslige oppreisningsmekanismer ved brudd på barns digitale rettigheter.

Myndighetene bør påse at selskapene bak digitale tjenester har effektive klagemekanismer.

Barnevennlig og alderstilpasset informasjon skal gis et språk som barn kan forstå om deres rettigheter og klagemekanismer. Slik informasjon bør også gis til foreldre, omsorgspersoner og fagfolk.

Myndighetene bør tilby og støtte opprettelsen av alderstilpasset digitalt innhold for barn og sikre at barnet får tilgang til et bredt spekter av informasjon, også informasjon fra offentlige organer, om kultur, idrett, kunst, helse, sivile og politiske saker og barns rettigheter.

Søke- og informasjonsfiltrering, herunder anbefalingssystemer, skal ikke prioritere betalingsinnhold som er kommersielt eller politisk motivert over barnets eget valg eller som går på bekostning av barnets rett til informasjon.

Myndighetene bør beskytte barn mot skadelig og upålitelig innhold og sørge for at digitale tjenester innfører retningslinjer slik at barn trygt kan få tilgang til ulikt innhold, i tråd med barns gradvise utvikling av evner og anlegg.

Digitale tjenester skal ha forståelig innholdsmerking, for eksempel om anbefalt alder og innholdspålitelighet.

Barns ytringsfrihet omfatter friheten til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag, gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge. For barn i en vanskeligstilt eller sårbar situasjon, kan teknologisk tilrettelagt samspill med andre som deles de samme erfaringer som dem, hjelpe dem til å uttrykke seg.

Myndighetene bør sørge for at barn får opplæring i hvordan de trygt kan skape eller dele digitalt innhold, samtidig som de respekterer andres rettigheter og verdighet og uten å bryte loven, for eksempel ved å anspore til hat og vold.

Barn skal ikke rammes av automatiserte prosesser som manipulerer deres  mulighet til å danne og uttrykke sine egne meninger.

Barn har rett på privatliv. Dersom kryptering benyttes, bør myndighetene se på hensiktsmessige tiltak for å avdekke og rapportere seksuell utnytting og misbruk av barn eller materiale som viser seksuelt misbruk av barn. Slike tiltak må være strengt begrenset.

Barn og foreldre skal ha lett tilgang til lagrede data, og skal kunne rette opp feil eller slette data.

Myndighetene må påse at nye digitale tjenester, for eksempel knyttet til leker eller klær, eller opphold i offentlige omgivelser, ikke bryter barns rettigheter.

Myndighetene bør treffe lovgivningsmessige og administrative tiltak for å beskytte barn mot vold i det digitale miljøet. Man bør også  bør sikre at lovgivningen forbyr rekruttering av barn til terroristgrupper eller voldelige ekstremistgrupper.

Myndighetene bør sikre at foreldre kan skaffe seg digital kompetanse som kan støtte opp under barns rettigheter og hvordan foreldre kan gjenkjenne et barn som blir påført skade på nettet og reagere hensiktsmessig på det.

Det er viktig at barn som er skilt fra sine familier får tilgang til digital teknologi. Dette bør i det enkelte tilfelle veies opp mot risikoen for skade fra bestemte familiemedlemmer.

Det kan også være nødvendig med tiltak for å forhindre usunn deltakelse i digitale spill eller sosiale medier, for eksempel gjennom reguleringer mot digital design som undergraver barns utvikling og rettigheter.

Myndighetene bør regulere reklame, markedsføring og lignende hvor innholdet er uegnet i forhold til alder. Man bør forhindre at barn blir eksponert for reklame for usunne produkter, herunder enkelte mat- og drikkevarer, alkohol, narkotika og tobakk og andre nikotinprodukter.

Myndughetene bør utvikle retningslinjer for en sunn balanse mellom digitale og ikke-digitale aktiviteter og tilstrekkelig hvile.

Digital undervisningsteknologi bør ikke eksponere barn for vold, diskriminering, misbruk av persondata, kommersiell utnytting og andre krenkelser av deres rettigheter, som for eksempel bruk av digitale teknologier for å dokumentere et barns aktivitet og dele det med foreldre uten at barnet er klar over det.

Myndighetene bør fremme bevissthet hos barn om mulige negative følger av å bli eksponert for innhold, kontakt, atferd og avtaleforhold, herunder nettmobbing, trafficking, seksuell utnytting og misbruk og andre former for vold, samt mestringsstrategier for å redusere skadevirkninger og beskytte sine egne og andres personopplysninger, samt bygge opp barns sosiale og emosjonelle kompetanse og robusthet.

Det er viktig at barn forstår det digitale miljøet, herunder infrastruktur, forretningspraksis, overtalelsesstrategier og bruk av automatisert behandling og persondata og overvåking.

Politikere bør gjennomgå lovene for å sikre at barn beskyttes mot økonomisk, seksuell og andre former for utnytting. Og at barns rett til å tjene penger i det digitale miljøet, beskyttes.

Barn skal beskyttes mot skadelige varer som våpen, gambling og narkotika.

Barn har krav på beskyttelse mot forbrytelser i det digitale miljøet, herunder svindel og identitetstyveri.

Seksuelt materiale som barn selv genererer og har i sin besittelse og/eller deler frivillig og utelukkende til eget privat bruk, bør ikke kriminaliseres. Barnevennlige kanaler bør opprettes for at barn trygt skal kunne søke råd og bistand i tilknytning til eksplisitt seksuelt innhold som de selv genererer.

Myndighetene må sørge for at barn får livsviktig digital informasjon i krisesituasjoner som naturkatastrofer og krig.

Myndighetene må sørge for å spre 25-dokumentet til etater, medier og lignende og også sørge for alderstilpassede versjoner.

Listen ovenfor er som nevnt ikke samtlige rettigheter som er nevnt i 25-dokumentet, punktene er også forkortet av Barnevakten.

• Her er PDF av dokumentet: 25-barnekonvensjonen

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Prostock-studio.)