Tomme tønner 2: Jakten på det brune gull

Handling

Til tross for svært varierende anmeldelser av den første Tomme tønner-filmen fra 2010, omfavnet publikum wannabe-gangstergjengen. Både publikumstall og DVD-salg nådde store høyder, og dermed var det bare for regissørene Sebastian Dalén og Leon Bashir å brette opp armene for å lage en oppfølger om de tre tafatte skurkene.
Ali (Leon Bashir) måtte tilbringe sin tilmålte tid i fengsel etter handlingen i forrige film. Når han nå kommer ut, har han en ny plan – han skal bli streit. Ikke noe mer dop, ikke trøbbel med loven, ikke i klammeri med verken skurker eller politi. Han skal legge fra seg gangsterlivet for å leve av å selge det brune gullet: kebab. Det krever noe overtalelse å få med seg de noe enkle kompisene (spilt av Jeppe Beck Laursen og Farack Abbas) på laget, men når de skjønner poenget, er det full gass for å få sjappa opp på beina. De glemmer bare å ta høyde for en ting: spøkelsene fra gamle dager, som gjerne vil få oppgjør for gammel gjeld. Dermed varer ikke drømmen om å leve lovlydig lenge, de tre må blant annet ty til kidnapping av opp til flere hester for å ha mulighet til å betale for seg. Planen er tilsynelatende enkel. Det bare mangler noen elementer i planleggingen, og det får konsekvenser underveis.

Vurdering

Plottet for de to Tomme tønner-filmene tar mål av seg å lage komedie av Oslos underverden, og spiller både på kjente hendelser og på kjente ansikter. Regissør Leon Bashir er også hovedrolleinnehaver, samt medforfatter på manuskriptet. Det er vanskelig å si om det er denne multifunksjonen som preger filmen, men Tomme Tønner 2 mangler tidvis driv og sammenheng. Enkelte karakterer trekker virkelig opp, mens alt for mange kommer inn uten bli etablert på noe vis. De blir mer forstyrrende enn de bidrar. Dermed må man atter en gang ty til kroppsfunksjoner for å finne de ”humoristiske” høydepunktene. Det er ikke et kvalitetstegn. En langvarig scene som antyder sex med sauer, en annen viser kroppsavfall inn i munnen – det er så mange andre elementer filmen har til rådighet som det kunne blitt spilt på at man bare blir frustrert over å bli nedvurdert som seer.

Konseptet med denne hippe varianten av Olsenbanden er nemlig i utgangpunktet veldig bra, det er haugevis av potensiale i filmen. Hvis noen løse ender hadde blitt hentet opp og manuset strammet inn, kunne Tomme Tønner blitt noe mer i retning av en kultfilm. Nå blir det bare en i rekken der man tenker: hvem er egentlig denne filmen for?

Egnethet

Filmen kommer nemlig til å treffe hjemme hos et yngre publikum. Det er ikke dem filmen nødvendigvis er laget for, det er heller ikke dem den passer for. Scenene som mer enn antyder dyresex ble også for drøye for Medietilsynet, som har satt 15 års aldersgrense. Vi kan ikke annet enn å være enige, filmen forutsetter et nivå av ironi som unge seere ikke nødvendigvis besitter.

Konklusjon

Det hadde vært moro å kunne skryte av Tomme Tønner 2, og lenge sitter man og håper at den vil bli bra. Helt til den blir for ekkel og infantil, da hjelper det lite at den til tider er både morsom og underholdende.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Skildringer av seksualiserte handlinger mellom menneske og dyr kan virke forstyrrende på 11-åringer. Filmen får derfor 15-årsgrense.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser