Spermageddon

Spermageddon er produsert av Qvisten Animation, som er velkjent for sine gode animasjonsfilmer for barn. Nå trer de langt utenfor vanlig målgruppe med en film som tar for seg sex mellom tenåringer, og reproduksjon generelt. Produksjonsmessig holder filmen en like høy kvalitet som selskapet er kjent for, men kvaliteten på fortellingen er ikke like god.

Med tanke på innholdet i filmen er det viktig å være klar over at aldersgrenser settes ut fra en vurdering om skadelighet, og ikke ut fra om en film egner seg for den aktuelle aldersgruppen. Spermageddon har aldersgrense 12 år, og er blitt vurdert som ikke skadelig for barn fra denne alderen av Medietilsynet. Det er likevel viktig å være klar over at dialog og handling i denne filmen er svært seksualisert, og vi oppfordrer foreldre til å vurdere om de anser denne filmen som egnet for sine barn.

Les mer om aldersgrenser for film, tv og strømmetjenester, og hvordan aldersgrenser settes

Les mer om hvordan Barnevakten vurderer film og setter terningkast

Handling

I Jens’ testikler har sædcellene trent hele sine svært korte liv for ett eneste øyeblikk: Spermageddon. I det skjebnesvangre kappløpet om å befrukte eggcellen får vinneren en belønning uten like: Muligheten til å bli noe mer. Blant sæden finner vi Simen. I motsetning til sædceller flest trives han ganske greit i testiklene. Dessverre for han begynner likevel spermageddon å vise seg på horisonten.

Jens drar nemlig på hyttetur med en gammel vennegjeng. Ikke bare er fjor sommers kjærlighet – Lisa – der, men Jens’ svært uansvarlige foreldre har klart å sende med ham alkohol i stedet for rødbrus. Til tross for at Jens sine hjerneceller prøver så godt de kan, blir det umulig å holde kontrollen under disse omgivelsene.

Vurdering

Om en ser bort ifra alt som har med handling og tematikk å gjøre, er Spermageddon en ganske alminnelig animasjonsfilm – litt slik man kan forvente fra Qvisten. Animasjonen holder et godt nivå hele veien, selv om den aldri virkelig imponerer. Stemmeskuespillerne virker til å ha hatt bra regi, og Tommy Wirkola som co-regissør sikrer i hvert fall at filmen ikke blir kjedelig. Det er også flere sangnumre i filmen.

Så er det denne handlingen. Mellom alle ordspillene og scenene i sketsj-stil, er det to historier her. Den ene er om Simen, som må ut på en farefull reise, i håp om å oppnå det fullkomne mål. Den andre er om Jens, som ganske kleint gjør sine første erfaringer med sex. Jens’ historie har lite spenning knyttet opp til seg, og virker for det meste mest som bakgrunn for diverse vitser. Simens, derimot, minner i langt større grad om en klassisk heltehistorie. Han drar motvillig bort fra det kjente, møter nye kamerater, finner viljestyrke og bekjemper slemmingen. Det er ikke veldig kreativt, men det fungerer.

Helt til filmskaperne sier nei. For det er tydelig at Lisa ikke vil bli gravid, og seeren har – etter å ha fulgt Simen gjennom hele filmen – begynt å heie på sædcellen. Når Simen og Cumilla mot slutten befrukter eggcellen, oppleves det som en trygg resolusjon. Men når Lisa helt til slutt aborterer fosteret, føles det hele fullstendig meningsløst. Med hvor lite gjennomtenkt denne siste scenen er, virker det heller ikke som om dette bidrar tematisk. Kan være det hele var ment som en vits fra filmskaperne. Den er i så fall ikke særlig morsom.

Dette kjennetegner for så vidt de fleste av Spermageddons vitser. Filmen er proppfull av sex-ordspill. De varierer litt i hvor grove de er, men de legger fra seg hovedsakelig ett inntrykk: Ordspill gjør seg sjelden godt på film. Ellers er det en del sketsj-lignende scener. Her er det litt større variasjon. Ikke variasjon i tema – alt handler fortsatt om sex – men et par av dem drar litt på smilebåndet. Gjennomgående virker det meste av humoren som slikt som er langt morsommere å skrive enn å vitne som seer – ikke optimalt for en kinofilm.

Så kan man da lure på hva budskapet er her. Av Simens historie får vi litt om å gå utenfor komfortsonen og å være modig. Fra Jens lærer vi lite annet enn hvordan å ha sex for første gang som en tenåring fort blir kjempekleint. Det er også en rekke forsøk på å være informative rundt sex, men som oftest blir informasjonen nedprioritert for humorens skyld. Filmens oppfordringer til prevensjon kommer likevel tydelig frem. Når Lisa blir gravid til tross for all prevensjonen, kommer også noe viktig frem: prevensjon er aldri 100 prosent sikker – være det av menneskelige feil eller sædceller med motorsag.

Avslutningen er noe uheldig. Det er mange som har opplevd en abort som svært krevende, og måten filmen trivialiserer det hele vil nok ikke bli tatt godt imot hos mange. Abort blir presentert som en slags «quick fix» uten etiske, sosiale eller medisinske problemstillinger. Når den eneste begrunnelsen legen gir for hvorfor hun anbefaler aborten er at «det er for mange mennesker allerede», virker det hele lite gjennomtenkt. I et sangnummer presenteres også graviditet som noe «alle får til» og «lett».

Egnethet

Som Spermageddon stolt presenterer på reklameplakaten, er filmen på ingen måte egnet for yngre barn. Den har flere scener som kan oppleves som animert pornografi, men samtidig har filmskaperne også klart å løse nakenheten på en grei måte, slik at det ikke blir for eksplisitte sexscener.

Det er gjennomgående svært omfattende bruk av grove begreper og termer, både i og utenfor ordspill. Dialogen fremstår svært seksualisert, og vil nok oppleves som i overkant for flere.

Filmen har som nevnt noen forsøk på å være informative rundt sex som kan ha nytteverdi for tenåringer. Av den grunn tenker vi filmen retter seg mest mot eldre ungdom.

Aldersgrense med begrunnelse fra distributør:

«12 år. Filmen inneholder grov humor og seksualisert språkbruk som kan virke forstyrrende på barn. Den får derfor 12-årsgrense.»

Filmtrailer:

Les mer om Spermageddon:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto/trailer: SF Studio Norge