Startside: Avsløre falske nyheter

Tipsene nedenfor er først og fremst til deg som er voksen, så må du tilpasse dem til alderen på barnet/eleven og forklare med dine egne ord.

Det er minst tre forhold som du kan sjekke:

• Er kanalen troverdig?
• Er avsenderen troverdig?
• Er kilden troverdig?

Er kanalen troverdig?

Noe av det første du bør tenke over, er i hvilken kanal nyheten står. En avisredaksjon med lang historie for å levere god journalistikk, eller en offentlig etat som har et godt rykte, er noe helt annet enn sosiale medier der hvem som helst kan spre påstander.

Men: Dersom kanalen ser troverdig ut i første runde, må du også sjekke om det er noen som hermer etter den troverdige kanalen ved å bruke kanalens logo eller en nettadresse som ligner. Kanskje du slett ikke befinner deg i den troverdige kanalen.

Er avsenderen troverdig?

Det neste man kan vurdere, er hvor troverdig avsenderen er. Hvem som helst kan kalle seg hva som helst i sosiale medier, det er ikke lett å vite om avsenderen er en aktivist, spion, forsker, vitne, journalist eller nett-troll. Det kan hende at avsenderen har stjålet en annen persons navn og rykte.

Er kilden troverdig?

Falske nyheter kan vise til kilder av typen «sier forskere fra universitetet i Oslo».  Dermed høres kilden troverdig ut.

Men hvorfor forteller ikke  nyheten nøyaktig hvilke forskere som er kilde? Det hjelper for øvrig ikke at det er oppgitt en kilde, for det kan hende avsenderen lyver om hva kilden har sagt eller gjort, du må i tilfelle selv sjekke kilden som oppgis.

Faktasjekkere over hele verden

Som du ser av de tre første innledende spørsmålene, kan det være krevende å avsløre falske nyheter. En enklere vei til mål, er å se om noen andre har gjort jobben for deg:

Det finnes faktasjekkere i mange land. Kan du språket i det landet som du tror nyheten stammer fra, kan du se om faktasjekkere i landet har behandlet saken. Finner du den ikke der, kan du søke på internett og se om seriøse kanaler også forteller om nyheten.

Falske nyhetsbilder

Etter at kunstig intelligens ble allemannseie, er det blitt vanskeligere å avsløre falske nyheter og løgnaktige påstander. I 2022 kunne Barnevakten vise tips til hvordan man kunne avsløre at bilder var laget av kunstig intelligens. KI-bildene kunne for eksempel vise seks fingre på mennesker.

Men nå i mars 2025 er KI-ene blitt så avanserte at du klarer neppe å avsløre at bilder og videoer er laget av KI. Likevel er det fremdeles er det enkelte KI-er som lager bilder som ser ut som typiske KI-bilder, her er et eksempel:

Du kan se på skjermen at den er bølgete. Tastaturet ser ut til å forsvinne i løse luften. Og huden har et kunstig preg. Enkelte ganger er det altså fremdeles lett å oppdage KI-bilder. Men hvis noen virkelig går inn for å lage en falsk nyhet, vil bildet se ekte ut.

Forsøk å finne flere bilder fra samme hendelse, fra ulike kilder. Da er det lettere å avsløre at noen av dem er falske.

Husk for øvrig at en film eller et bilde kan være ekte, men ha ingenting med den falske nyheten som spres. For eksempel: En film som viser at en mann snubler, kan være ekte, men det er slett ikke kongen som snubler, slik den falske nyheten påstår.

En video kan starte med et ekte opptak og fortsette med et manipulert. Slik er det vanskelig å oppdage jukset i farten. Igjen: Let etter andre kilder som viser samme opptak, eller opptak fra en annen vinkel.

Det er mange ulike grep som benyttes. Noen ganger er videoer utstyrt med undertekster som over hodet ikke stemmer med hva personen faktisk sier på sitt språk.

Du tror lettere på falske nyheter som støtter ditt syn

Deltakerne i en undersøkelse viste at de trodde mer på en falsk nyhet dersom nyheten støttet deres synspunkter. Og når du tror på en nyhet, gidder du kanskje ikke sjekke om den er ekte eller falsk. Tenk over dette før du deler en nyhet i full fart.

Følelser kan lure deg

Får du følelser etter å ha sett en nyhet, er det mer sannsynlig at du tror på den og du gidder kanskje ikke sjekke om nyheten er sann. Unntaket er hvis du blir sint, da kan det hende du undersøker litt mer om nyheten. Her er to undersøkelser om følelser og falske nyheter: Undersøkelse 1 og undersøkelse 2.

Kanskje det bare er overskriften som er feil?

Før du tror på en nyhet, bør du lese hele artikkelen. Overskrifter kan være misvisende. Noen ganger kan overskrifter være feilaktig formulert for å få deg til å klikke på saken.

KI fjerner skrivefeil og stygg layout

Tidligere kunne falske nyheter bli avslørt av dårlig språk og stygg layout. Men med kunstig intelligens kan folk skrive perfekt norsk, uten at de selv kan et eneste norsk ord. Det kan sitte en person i Uganda eller USA og be kunstig intelligens skrive på norsk at en UFO har landet i Bergen.

Bli en etterforsker

Ta frem forstørrelsesglasset og se etter disse dårlige tegnene:

• Avisen eller avsenderen er ukjent.
• Det står ikke hvem som har skrevet teksten (anonym journalist).
• Teksten henviser ikke til kilder.
• Eller kildene er anonyme: «…sier eksperter innen dette feltet.» Hvilke eksperter? «…sier vitner som var til stede.» Hvilke vitner?
• Kilden eller avsenderen har lav troverdighet. For eksempel nyheter som leveres av aviser i land som har en diktator, har lav troverdighet.
• Man viser til en troverdig kilde, men det mangler lenke: «…ifølge Aftenposten.» Kilden ser solid ut, men uten lenke kan ikke leseren sjekke om Aftenposten faktisk har omtalt saken.
• Falsk nettadresse som ligner på den ekte.
• Det finnes ingen «Om oss»-knapp. Det finnes heller ikke bilder av de ansatte i avisen eller den som står bak nyheten.
• Det står ikke hvem som har vært fotograf.
  

Ikke gi deg, her er flere sjekkpunkter:

• Har spredd falske nyheter tidligere: Sjekk om avsenderen står på denne verstinglisten
• Venneløs avsender: Sjekk Facebook-siden til den som opprinnelig delte nyheten på Facebook (eller et annet sosialt medium). Er det en side med nesten ingen venner og få saker, er den tvilsom. Kontoen er kanskje opprettet for anledningen.
• Sjekk om nyheten egentlig er humor/satire. Gå inn på nettstedet som står bak nyheten og se om det er flere morosaker der.
• Sjekk flere kilder om samme nyhet. Bruk kilder som du fra før kjenner som solide. Sjekk at de ikke bare refererer til andre kilder, men at de selv har vært til stede ved hendelsen.
• Søk opp personene og stedene som nevnes i artikkelen. Er personen virkelig en prinsesse, eller viser det seg at hun er en rørlegger?
• Sjekk taggene som brukes. Kanskje finner du flere opptak eller vitneuttalelser fra hendelsen.
• Sjekk om bildet er fra en annen nyhet. Finn ut om bildet er gammelt og dermed ikke stammer fra den nyheten som du leser nå. Høyreklikk på bildet og kopier nettadressen til bildet. Gå til tineye.com og lim bildets nettadresse inn i søkefeltet. Sorter etter «oldest».
• Sjekk været den dagen bildet skal ha blitt tatt. Stemmer været overens med bildet? Bruk for eksempel yr.no. Er forresten nyheten fra vinteren og bildet viser en deilig sommer?
• Sjekk Google Earth, gå til plassen der nyheten skal ha skjedd. Bruk mus og taster til å bevege deg ned og opp som en luftballlong. Stemmer landskapet og bygningene med hva du ser på bildet fra nyheten? Eller er bildet fra et helt annet sted i verden?
• Gå til Google Maps og benytt den lille gule menneskefiguren til å vandre gatelangs. Sjekk om bygningene stemmer overens med der nyheten påstår at hendelsen skal ha skjedd. En falsk nyhet kan bruke et bilde fra en helt annen by.
• Stemmer klærne på bildet med landet som bildet skal være tatt i?
• Er nyheten en film? Teksting kan være falsk. Spør noen som kan lytte til språket. Finn samme film med annen teksting. Eller spill av lyden og bruk en annen mobil til å lytte med Google oversetter-app eller en annen oversetter-app.

Falske kommentarer

Det hender noen sprer en nyhet og viser til en rekke personer som har kommentert nyheten. Men kommentarene kan være juks, identitene kan være stjålet. Personen som uttaler seg i saken, kan du forsøke å finne i sosiale medier, kanskje det viser seg at ansiktet er fra en helt annen person.

Synspunkt eller faktum

Tenk også over dette: Er nyheten kun et synspunkt? I tilfelle er det snakk om en meningsytring som også du eller jeg kan ha, og saken er mye mindre verdt enn et faktum. En påstand om et faktum kan etterprøves. Les derfor nyheten en gang til å se hvordan den er formulert.

Handler saken om noe som kanskje skal skje i fremtiden? Også det gjør grunnlaget for saken usikker. «Statsministeren kommer til å måtte gå.»

Solide kilder kan ha dårlige dager

Det hender også at forskere jukser. Kanskje er arbeidet for slitsomt og man tar en snarvei for å kunne gå hjem tidlig nok til å rekke middag og ny episode av favorittserien. Eller så har man et litt for sterkt ønske om å bli berømt, derfor overdriver man sine funn

Se filmer fra Youtube bilde for bilde

Lurer du på om en film er manipulert? Noen ganger kan du avsløre juks ved å se bilde for bilde av filmen. Gå hit og lim inn lenken til den filmen du tror kan være manipulert og sjekk bilde for bilde. Med stillbilder får du tid og ro til for eksempel å se hvor skyggene faller. Da kan du kanskje oppdage at en av personene må være limt inn i filmen fordi skyggen i ansiktet er på feil side.

Journalister arrangerer bilder

I ekte nyheter hender det at journalistene bruker triks for å gjøre saken mer dramatisk. Det kan gjøres ved å beskjære bildet, lage himmelen mørk eller be intervjuobjektene posere på en spesiell måte.

En tv-stasjon i USA skulle rapportere fra en kriminalsak. Stasjonen hengte opp et politibånd som rekvisitt bak journalisten for at bildene skulle se mer spennende ut. Se bilde her. Det betyr ikke nødvendigvis at hovedpoenget i nyheten er falsk, men du kan få et feil inntrykk.

Hvorfor lager noen falske nyheter?

Her er grunner til at falske eller feilaktige nyheter blir produsert:

• Penger: Noen ønsker å få mange til å besøke sin nettside. Da tjener de ekstra på annonsene som de har på nettsiden.
• Makt: Noen ønsker å påvirke et politisk valg eller noe annet i samfunnet. De vil sørge for mer makt til dem de liker best.
• Moro: Noen synes det er spennende å se hvor mange som lar seg lure. Eller man har laget satire for at folk skal le.
• Ære og berømmelse: Noen later som at de tjener millioner på et nystartet firma eller at de har utført oppsiktsvekkende forskning.
• Svindel: Noen vil lure penger ut av deg.
• Misforståelser: Noen har misforstått statistikk, informasjon eller nyheter og sprer sin feilaktige konklusjon videre.

Ha dette i bakhodet når det dukker opp nyheter i feeden.

Undervisningsressurser om kildekritikk og falske nyheter finner du i Barnevaktens skoleportal.

Denne artikkelen ble publisert 25. mai 2022 og er blitt oppdatert senere.