Bærum stenger Youtube og porno på skolemaskinene

Tidligere i år innførte Drammen kommune et svært strengt filter på skolemaskinene etter at «IT-pappa» Christer Veland Aas sjekket maskinene. Nå i oktober følger Bærum etter, ifølge Budstikka. Dette får virkning for 12.000 elever. Også Bærum velger det strengeste filteret, men kun som en test i drøye to måneder. I den forbindelse stenges tilgangen Youtube og Snapchat, blant annet.

I januar stengte Oslo kommune for blant annet Youtube i skolene. 2024 er altså året der tre av Norges største kommuner strammer kraftig inn på hva skolemaskinene kan vise elevene.

Godkjenningsliste er det kraftigste filteret

Det nye filteret i Bærum blir ekstra strengt ved at man bruker en godkjenningsliste. En slik liste, som også kalles hvitliste, bestemmer hvilke nettsteder elevene kan gå inn på. Bare de nettsidene som står på listen er tilgjengelige. Det er den enkelte lærer som bestemmer dette.

Alternativet er en blokkeringsliste, som også kalles svartliste, et slikt filter er ikke like kraftig. På en blokkeringsliste står kun alle nettsider som elever ikke skal kunne komme i kontakt med. Det er som kjent svært mange nettsteder i verden og det er vanskelig å kjenne til alle upassende sider som bør stå på en slik liste. Det er enklere og tryggere at læreren selv åpner for de nettstedene som er aktuelle for undervisningen.

(Oppdatering 10. oktober 2024: På ungdomsskolene (8.–10. trinn) blir det blokkeringsliste i Bærum, ifølge avisen Budstikka.)

Christer Aas i spissen

Christer Veland Aas i dataselskapet Climbr har testet mange skolemaskiner og funnet både porno og reklame på dem. Han er ikke alene, også en pappa i Tønsberg og en kommunelege i Rælingen har gjort lignende tester. Også i Lillestrøm fant man tilgang til porno på elevmaskinene. Videre har organisasjonen Lightup kartlagt hvilke kommuner som har pornofilter på skolemaskinene. Det er stort sett privatpersoner og idelle organisasjoner som står bak avsløringene.

– Jeg vil berømme Bærum som lar dette filteret gjelde for 1.–7. trinn. Jeg tror vi nå ser starten på en ny trend som vil spre seg til andre kommuner, sier Christer Veland Aas (bildet over) til Barnevakten. Han fortsetter:

–   Samtidig håper jeg at Bærum med dette ikke tenker at alt er på plass. Man bør i tillegg ha for eksempel reklamefilter. Så finner man etter hvert en passelig balanse.

Veland Aas reiser rundt til kommuner helt gratis og viser hvordan de kan skru på ulike filtre. Han etterlyser mer initiativ fra de som har ansvaret for elevene.

– Det fine med godkjenningsfilter er at da oppstår det en dialog med lærerne. Til nå har nok kommunene og skolene fått mest henvendelser fra bekymrede foreldre. Kommuner og skoler bør fortsette dialogen med lærerne, mener Christer Veland Aas.

Må uansett holde aldersgrensene

Selv om en kommune innfører en godkjentliste, som oppfattes som den strengeste løsningen, kan lærere, skole eller kommune i teorien sette upassende nettsteder og apper på godkjentlisten. Utdanningsdirektoratet har tidligere bekreftet overfor Barnevakten at skolene er pliktige til å følge aldersgrensene i tjenestene som tilbys. Har en film, et nettsted eller en app for eksempel aldersgrense 16 år, kan ikke læreren be elever under 16 år jobbe med slike.

Kan Youtube stå på en godkjentliste?

Youtube har i praksis aldersgrense 18 år, fordi selskapet krever at alle barn må spørre sine foreldre om lov til å bruke tjenestene, det gjelder også når man besøker nettstedet uten å opprette konto. I utgangspunktet må altså skolene hente inn tillatelse fra foreldrene dersom elevene skal se Youtube. Men Barnevakten kjenner ikke til hvilke avtaler som kommunene inngår med tjenesteleverandører, det kan i teorien hende at noen skoler har fått spesielle aldersvilkår fra Youtube.

Tjenestene fra Youtube finnes for øvrig i mange varianter som er tilpasset ulike aldersgrupper. Det bør også være mulig å åpne for tilgang til kun en bestemt Youtube-video uten åpne for alle andre filmer.

Barn har rett til beskyttelse

Barn har i alle år hatt rett til å bli beskyttet mot skadelig innhold, blant annet gjennom FNs barnekonvensjon, og senere via to stortingsvedtak og en veileder fra Utdanningsdirektoratet. Sistnevnte er riktignok kun en anbefaling og ikke en lov.

– Vi setter stor pris på den innsatsen Christer Aas og andre foreldrene har gjort for å skape en tryggere og mer barnevennlig digital skole. Aas var tidlig ute for mange år siden med å kreve filter på nettbrettene som ble delt ut til elever ned i første trinn. Barnevakten har fulgt opp med mange møter med politikere, høringsrunder og artikler. Nå begynner vi endelig å se resultater, det er gledelig. Det er ennå et godt stykke igjen, for det er mange kommuner i Norge. Men nå kan foreldre spørre sin egen kommune: «Hvorfor gjør dere ikke som de største kommunene?» sier Kjellaug Tonheim Tønnesen som er faglig leder i Barnevakten (bildet over).

(Hovedbilde øverst: Shutterstock / Seventyfour.)

• Historisk oversikt over skolefilter
• Er det innafor å gi elevene Youtube?
• Startside om innholdsfilter i skolen
• Slik sjekker du om skolemaskinen er trygg