Barns offentlige ytringer i sosiale medier

(Artikkelen er fra 2015)

Privatlivet defineres vidt, og mye av det som legges ut om andre personer på sosiale medier, vil bli ansett som privat, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Volda, Ellen Lexerød Hovlid. Hun sier at det kan dreie seg om opplysninger og bilder fra fester, ferier, kafébesøk og så videre. Det at noe skjer på et offentlig sted, utelukker ikke at det tilhører privatlivet.

Det er nok at en ytring er egnet til å nå 20-30 personer for at den kan anses som en offentlig ytring

Hovlid sier at når man legger ut noe på sosiale medier, vil det ofte være å regne for offentlige ytringer. Dette gjelder selv om barna har en lukket profil. Det er nok at en ytring er egnet til å nå 20-30 personer for at den kan anses som en offentlig ytring, og de fleste har mer enn 20-30 venner eller følgere på sosiale medier. Da må man blant annet overholde reglene som gjelder for offentliggjøring av privat informasjon om andre:

– Etter reglene om vern av privatlivets fred er det slik at hvis man ikke har samtykke fra den personen som er avbildet eller omtalt, må informasjonen som den klare hovedregel ha allmenn interesse for at det skal være tillatt å offentliggjøre den. Som Barnevakten har skrevet om før, skjer det ofte at brukere av sosiale medier ikke har fått samtykke før de legger ut noe. Det som legges ut om private forhold på sosiale medier vil også sjelden kunne sies å ha allmenn interesse. Dermed vil det ofte være ulovlig, forteller Hovlid.

Innlegg i sosiale medier kan være straffbart

Hovlid sier at dersom noen tar saken til domstolene, risikerer også barn og unge å bli idømt plikt til å betale erstatning til den som informasjonen gjelder. Ved vurderingen av om det skal pålegges erstatningsplikt, vil domstolene legge vekt på barnets eller ungdommens alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og andre relevante forhold. For ungdom over 15 år kan også strafferettslige sanksjoner være aktuelle.

Hun er allikevel presis på de positive aspektene ved sosiale medier. Hun forteller at kanalene gjør det lettere for barn og unge å kommunisere med hverandre og pleie relasjonene sine – såkalt «social grooming». De åpner også for at barn og unge lettere kan skaffe seg informasjon og delta i debatter om sentrale samfunnsspørsmål. Det er selvsagt ønskelig i et demokrati. Men det finnes også utfordringer med kontakten over nett:

– I sosiale medier er det imidlertid også stort potensiale for krenkelser av blant annet privatlivets fred, og det gjør at det er viktig å informere om hvilke regler som gjelder, forklarer Hovlid

Få tillatelse

Det finnes flere forhåndsregler for å ivareta andres privatlivsvern, ifølge Hovlid:

– Den beste forhåndsregelen ungdom kan ta, er å spørre om lov før de legger ut bilder eller private opplysninger om andre, og naturligvis respektere et nei. Hvis noen ber om å få fjernet et bilde eller opplysninger om seg selv, skal man gjøre det. Det er også viktig å huske på at selv om man bare deler videre noe som andre har lagt ut først, kan man bli holdt ansvarlig for det.

Hvis noen tar et bilde og man ikke ønsker at de skal legge det ut på sosiale medier, så kan det være lurt å si fra til fotografen om at man ikke ønsker det. Hovlid mener at det også er lurt å tenke godt gjennom hva man selv legger ut om seg selv. Da bør man huske på at det man legger ut kan spres videre og dukke opp «hvor som helst». Man bør også være bevisst på hvilke personverninnstillinger man har på profilen sin. I tillegg kan man søke hjelp fra andre instanser:

– Det mange ønsker i en slik situasjon, er å få opplysningene eller bildene slettet. For å få det, kan man ta kontakt med den som har publisert opplysningene eller bildet, eller kontakte nettjenesten. På slettmeg.no finner man veiledning for hvordan man kan få informasjon slettet fra ulike nettjenester.

Voksne har et ansvar

Hovlid synes det er viktig å også minne om foreldrenes ansvar her. Hun mener at foreldre bør sette seg godt inn i hvordan sosiale medier fungerer og hvilke regler som gjelder. Så bør de snakke med barna sine om hvordan de bruker sosiale medier. De bør selvsagt også være gode rollemodeller ved selv å følge reglene:

– I ytterste konsekvens kan foreldre holdes rettslig ansvarlig hvis barna deres krenker andre på sosiale medier. Det er laget en veileder for foreldre som ligger på Datatilsynet sine nettsider.

Skolen kan også gjøre mye, mener Hovlid. Undervisning om nettvett bør ikke nedprioriteres. Undervisningsopplegg som Dubestemmer.no kan være til hjelp for lærere som skal undervise i dette.

Les også:

Personvern i sosiale medier

Er barn mer slemme mot hverandre på nett enn ellers?

Når andre foreldre bryter ditt barns personvern på nett

Livetreaming er den nye greia

Få oppdatert informasjon samt tips og råd om barns mediebruk:

Bli medlem av Barnevakten