Gåsehud

Filmen begynner ikke veldig bra, men underholdningsverdien skyter rett til værs når historien kommer skikkelig i gang. Blandingen mellom skrekk og humor fungerer utmerket, og her får unge en flott og passe skummel introduksjon til skrekkfilmens verden.

Handling

Zach og moren Gale trenger forandring etter å ha mistet far og ektemann. De flytter inn i sitt nye hus i småbyen Madison i Delaware, i håp om å få en ny og frisk start. Og friskt skal det jammen bli. Det tar ikke lang tid før Zach begynner å lure på hva som foregår i nabohuset, der den gretne Mr. Shivers bor sammen med sin datter Hannah.

Hannah er hyggelig, men faren hennes er streng og rar. Etter å ha hørt krangling og skriking fra huset tilkaller Zach politiet, og det starter en kjede av hendelser som utløser en skrekkelig fare for den vesle byen.

De som kjenner bokserien vet hva som kommer, andre får seg en fin overraskelse. Men det er vel ingen hemmelighet at her slippes monstrene fri…

Vurdering

«Gåsehud» klarer kunststykket å balansere hårfint mellom skrekk og humor, og lever opp til sin tittel. Den vil gi et ungt publikum gåsehud, men historien er samtidig så absurd og morsom at det aldri blir skikkelig skummelt.

Men det begynner ikke bra. I de første 15 minuttene virker dialog og skuespill tilgjort, samtidig som scenene er som hentet rett fra klisjemanualen for amerikanske ungdomsfilmer.

Så endrer alt seg. Hemmeligheter avsløres, bøker tas frem og en ny verden åpenbares. Plutselig står Zach og hans venner ovenfor en hær av monstre, ledet av den psykotiske buktalerdukken Slappy. Det høres voldsomt ut, men ved å spille på absurd humor og actionfylt spenning river filmskaperne oss med i en underholdningsfest. Her er det fortellerglede, fantasi og uventede vendinger i overflod.

Samtidig har filmen et godt grunnlag for å formidle et interessant budskap, men dette er filmens svakeste side. Zach har problemer etter farens død, og Mr. Shivers har sine demoner å møte (bokstavelig talt), men dette utforskes lite i dybden. Dette er ikke en film for de dypere tema. Likevel finnes det mye man kan reflektere over og snakke om i etterkant.

Egnethet

«Gåsehud» har ni års aldersgrense. Det balanseres hele tiden mellom skrekk og humor, og skrekkfilmens elementer brukes flittig. For noen ni- og tiåringer kan det bli for skummelt. Det er mange kveppescener (som at noen sniker seg innpå i mørket), og det aller ekleste er nok de zombie-lignende gravåndene som står opp fra de døde.

Likevel velger vi å anbefale filmen fra ni år. Filmskaperne bruker bevisst humor og absurde situasjoner for å ufarliggjøre de mange monstrene og farlige situasjonene. Vi synes filmen er en flott introduksjon til skrekkfilm, der man blir kjent med sjangeren og stemningen i slike filmer. Målgruppen for bokserien er barn fra niårsalderen, så det er nok mange i den alderen som allerede har god kjennskap til historiens skumle og morsomme univers.

Samtidig egner «Gåsehud» seg fint for voksne, med sin absurde humor og utallige referanser til skrekkfilmklassikere. Så her kan voksne kose seg med en artig film og samtidig være en trygg støtte for barna når den avskyelige snømannen herjer som verst.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne filmen inneholder partier med utrygg og intens stemning, skremmende skikkelser og faretruende situasjoner. Filmen bygger på bokserien «Grøsserne» med et univers som antas å være kjent for barn over 9 år, og får derfor 9-årsgrense.

Filmtrailer:

Les mer om «Gåsehud»:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser