Dataspill demper stress og øker glede

En undersøkelse blant ungdom og voksne viser at mange opplever positive sider ved dataspilling. Forsker Rune Aune Mentzoni er enig i flere av konklusjonene, men stiller seg kritisk til grunnlaget for undersøkelsen.

Dataspill kan blant annet bidra til bedre mental helse, relasjoner, kreativitet og problemløsning. Dette ifølge undersøkelsen, Power of Play. Undersøkelsen er global, og samler inn svar fra 13 000 personer fra 16 år og oppover. Data blir samlet inn fra 12 land (ikke Norge), men det er riktignok bransjeorganisasjonene selv som gjennomfører undersøkelsen.

Her kommer det frem estimater om at 3 milliarder mennesker spiller spill i en eller annen form. Og selv om den fremste grunnen til å velge spill er «for å ha det gøy», så finnes det også andre fordeler med gaming.

Underholdning, tidsfordriv og avslapping

I undersøkelsen gis følgende forklaringer på hvorfor noen velger å spille:

  • For å ha det gøy (69 prosent)
  • For å få tiden til å gå (63 prosent)
  • For å dempe stress eller slappe av (58 prosent)

I tillegg forteller 7 av 10 at gaming gjør at de føler seg mindre stresset. Rundt 6 av 10 opplever også mindre engstelse som følge av spillingen, og over halvparten føler seg mindre ensomme ved å kunne møte andre via spillingen.

Fordelene stopper ikke der. Over 6 av 10 sier at gaming er et positivt fristed (healthy outlet) for hverdagsutfordringer og at gaming gjør at man føler seg lykkeligere. Over halvparten sier også at spill får dem gjennom vanskelige perioder i livet.

Flere forteller også at dataspill bidrar til nye vennskap og relasjoner. Under halvparten mener også at dataspill er en måte å holde kontakt med venner og familie på.

Kritisk til undersøkelsen

Forsker Rune Aune Mentzoni ved Universitetet i Bergen stiller seg kritisk til grunnlaget for undersøkelsen. Og omtaler det som en form for markedsføring mer enn forskning.

– Her har dataspillbransjen valgt ut en gruppe som de vet at spiller dataspill. Og så stiller de spørsmål om denne gruppen synes det er positivt å spille dataspill. Klart man får positive resultater, det hadde man fått om man hadde spurt deltakere også innen en hvilken som helst annen hobby. Her får man ingen nytteverdi som måler dataspill som aktivitet opp mot andre aktiviteter i samfunnet ellers, påpeker Mentzoni.

Foto: Eivind Senneset, UiB
Rune Mentzoni, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen. Foto: Eivind Senneset, UiB

I hans øyne har dataspillbransjen et motiv og hensikt med å formidle dataspill som noe som er positivt og gøy. Og selv om noen av påstandene kan stemme, så er ikke kunnskapsgrunnlaget særlig overbevisende når det kommer fra aktører med kommersielle interesser.

Mentzoni er allikevel tydelig på at det finnes annen, bedre forskning på de positive effektene av dataspill.

– For eksempel så er det forskning som viser at dataspill kan bidra til kognitiv trening. Blant annet med studier som viser at man får skjerpet oppmerksomhet og fanger opp ting i spill. Særlig gjelder dette for førstepersonsskytespill, som også er en sjanger som en del foreldre tradisjonelt bekymrer seg for, sier Mentzoni.

Sosialt og fysisk aktivitet

Andre studier ser på sosiale effekter av dataspill, forteller Mentzoni. Og viser at man kan utvikle positive, sosiale egenskaper gjennom å spille dataspill.

– Men dette avhenger både av hvordan spillet er lagt opp og hva man tar med seg inn i spillet av motivasjon for spillingen. Og en faktor her er at man samarbeider som et lag. Noen spill legger mer til rette for dette enn andre, for eksempel online rollespill som oppfordrer til samarbeid i lag for å lykkes. Andre spill legger mer vekt på konkurranse og egne prestasjoner, og da får man ikke automatisk de gode sosiale effektene selv om man er plassert i et lag, sier Mentzoni., sier Mentzoni.

Flere studier viser også helsegevinster ved hjelp av dataspill. Særlig for de som ikke beveger så mye på seg ellers i hverdagen.

– Typiske eksempler er Pokemon Go som har aktivert mangfoldige personer til å gå på tur og jakte etter fantasidyr. Nintendo Switch-konsollen har også spill som Ring Fit adventures der man kan bli motivert til aktivitet, forteller Mentzoni.

Først og fremst gøy

Samtidig, vektlegger forskeren at det aller viktigste med dataspill er at det skal være gøy. Og at det å holde på med noe som er gøy har en verdi i seg selv.

– Det er urimelig å kreve at en aktivitet skal ha alle andre positive effekter for at det skal være verdifullt å holde på med, mener Mentzoni.

Det å holde på med noe som er gøy har en verdi i seg selv

Og i den sammenheng nevner han også en satsing fra Folkehelseinstituttet og Rådet for psykisk helse på det som kalles hverdagsglede. Fem grep man kan gjøre hver dag for å oppleve mer glede.

– Det første punktet dreier seg om å være oppmerksom på det som er i omgivelsene. Så er det et punkt om å være fysisk aktiv, et neste om å knytte bånd med andre, å lære noe nytt og det å gi noe tilbake til andre. Interessant nok huker dataspill av på mange av disse områdene. De aller fleste dataspill krever at man er oppmerksom, utfordrer og lærer deg noe nytt og mange spill er også sosiale, påpeker Mentzoni.

Han oppfordrer også foreldre til å anerkjenne de positive sidene ved spillingen.

– Det betyr ikke at det skal være fritt frem for barn og unge å spille grenseløst. Barn har nytte av rammer for hvordan spillingen skal foregå i hverdagen. Slik at de får en balanse i livet også med andre aktiviteter, presiserer Mentzoni.

Ingen magisk grense

Overdreven kontroll eller total frislipp er derfor to fallgruver man kan være obs på.

– Mange foreldre er opptatte av timetall og den magiske grensen for ok spilletid. Men et slikt svar finnes ikke fordi barn er forskjellige med sine behov. Jeg tenker at det kan være fint å sette av tid til å spille sammen som voksne og barn, for da får man et felles grunnlag og forståelse for å sette rammer omkring spillingen, påpeker Mentzoni.

Man kan finne kompromisser og spill som begge liker

Han mener ikke at løsningen er Fortnite eller et annet spill som ikke nødvendigvis de voksne interesser seg for.

– Man kan finne kompromisser og spill som begge liker. Uansett er det et foreldreansvar å sette seg inn i spillene som barna spiller. Og husk at dersom man sier nei til et spill som mange i klassen spiller, så sier man potensielt også nei til en sosial arena som mange av de andre i klassen deltar på, presiserer Mentzoni.

Også positivt for norske barn

Her til lands spiller omtrent 3 av 4 norske barn dataspill, ifølge Medietilsynets undersøkelser (Barn og Medier, 2022). Og barn og unge i alderen 9 – 18 år rapporterer om blant annet følgende som positive sider ved spilling:

  • Gaming gjør at man blir flinkere i engelsk (74 prosent)
  • Gaming er sosialt (63 prosent)
  • Man lærer mye av gaming (53 prosent)
  • Gaming er en fin måte å oppleve historier på (53 prosent)
  • Gaming gjør at man får nye venner (48 prosent)
Les også

Foto: Shutterstock/Rawpixel.com


Tips og råd om nettvett hver uke, samt tilgang til webinarer om nettvett: Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett