Blir flinkere i engelsk av dataspill

Noen av elevene som skåret lavt i leseferdigheter i norsk, skåret betydelig bedre i engelsk. Til tross for at elevene har norsk som førstespråk, er de altså bedre lesere på engelsk enn på norsk. Hemmeligheten bak de gode resultatene i engelsk, kan være en sterk interesse for dataspill:

– Jeg intervjuet elever som hadde langt bedre resultater i engelsk lesing enn lesing på norsk. Dette var gutter på yrkesfag. Jeg fant ut at i løpet av en dag, brukte de tre timer på engelskspråklige medier, hovedsakelig i form av onlinespill, hvor de også snakket engelsk med andre spillere, både muntlig og skriftlig. I tillegg krever denne typen spill at de kan lese og forstå ulike instruksjoner på engelsk, sier Brevik.

Lisbeth M. Brevik holder til ved Universitetet i Oslo. Hun er førsteamanuensis i engelskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. I et av sine forskningsprosjekter så hun på kartleggingsprøver i engelsk fra videregåendeelever over hele landet.

Sosial læring

Elevene som ble intervjuet, brukte dessuten mye tid på engelske TV-serier, film og på å lese nyheter. Dette er allikevel en mer passiv tilnærming til språket, mener Brevik:

– Man lærer også av denne fremgangsmåten, men fordelen med spill, er interaktiviteten. De jeg har intervjuet, lærer engelsk på en kommunikativ måte. Ungdommene chatter med andre, og de leser og lærer språket her og nå.

– Motivasjonen bunner ut i et ønske om å bli flinkere i spillet. De er også sosiale med andre utenfor skjermen, da mange spiller med hverandre i samme rom. Det er mye internasjonal forskning som også viser at det å spille dataspill kan innebære kompleks lesing og mye sosial interaksjon.

Brevik påpeker at visse kvaliteter er nødvendige for at spillet skal kunne ha læringseffekt på språkutviklingen i engelsk.

– Man blir neppe bedre i engelsk av Angry Birds og Tetris, altså typiske spill som bygger på prinsipper om «klikk og se». Det dreier seg heller om at spillet bør inneholde mye språk, der man må lese, tolke, forstå og reagere. Disse kriteriene ligger tett opp til kompetansebegrepet som ligger i skolen.

Bevisstgjøre læring

Ungdom oppfatter gjerne at mange voksne ikke ser på dataspill som noe positivt, forteller Brevik. Som følge av dette, kan det være vanskelig for ungdom selv å se verdien av spillingen også i skolesammenheng. Den voksnes rolle er derfor å gjøre barna bevisste på at de faktisk kan lære av dataspillene.

– Foreldre bør snakke med barna om spillene, noe som er viktigere enn å bare sette rammer og regler. Spør barna om hva de liker med spillene, og hva de har lært. Det handler om å vise en sunn interesse som foreldre.

Skolen har også en viktig rolle, mener Brevik. Det ikke er noe mål i seg selv å få mest mulig dataspill inn i skolen. Men læreren kan bruke elevenes engasjement til noe positivt.

– Det handler om å trekke inn det barna gjør på fritiden inn i klasserommet. På den måten skaper man kanskje større motivasjon for å lære engelsk.

Hun peker også på forskning som er gjort i Sverige med lignende resultater, der elever som spilte dataspill ble flinkere i engelsk. Det viste det seg at elevene som spiller mye brukte lengre og mer kompliserte ord i skrevne tekster. Konklusjonen i denne studien var at læring er overførbar fra en situasjon til den neste.