ParaNorman

Amerikansk skrekkomedie, 2012, passer fra elleve år

I denne dukkefilmen må man ta det gode med det vonde – filmen har strålende animasjon, flotte figurer og et godt budskap, men dessverre svikter det litt på manussiden. Skummelt er det også.

Handling

Norman er en snåling. Det synes alle i hjembyen hans. Norman går rundt og snakker med spøkelser og klarer ikke helt å forstå hvorfor ingen tror på ham. Han blir mobbet på skolen, og selv hjemme får han høre at han burde vært mer som vanlige gutter.

Dette har gjort Norman til en dyster, innesluttet og litt ensom gutt. Han ser mye på skrekkfilm og trives stort sett bare når han kan gå aleine rundt og snakke med spøkelsene i byen. På skolen blir han terrorisert av bøllen Alvin, og den eneste som står ved hans side er klassekameraten Neil, som også er et mobbeoffer.

Men så begynner ting å skje. For 300 år siden ble en heks gravlagt  i skogen utenfor byen, og hun la en forbannelse over folket. Hvert år må noen lese fra en spesiell bok, ellers vil heksen vekke de døde og terrorisere byen. Den skumle onkelen til Norman forteller at gutten er den eneste som kan bryte forbannelsen for alltid, men det skal by på visse problemer. Det er nemlig ikke helt enkelt å få brukt evnene sine på best mulig måte med en armé av zombier i hælene.

ParaNorman

Regi: Chris Butler og Sam Fell
Sjanger: Fantasy / Eventyr / Komedie / Animasjon / Grøsser
Språk: Norske stemmer
Nasjonalitet: USA
Spilletid: 1t 32min
Produksjonsår: 2012

Vurdering

”ParaNorman” er laget av det samme selskapet som produserte den strålende ”Coraline” fra 2009 (se egen anmeldelse). Filmskaperne viser her at de mestrer blandingen av stop-motion teknikk (dukkefilm), dataanimasjon og 3D på en strålende måte. Det animerte universet er særegent og uhyggelig, og karakterene er både artige og skumle – alle med et spesielt særpreg.

Dessverre er ikke like mye finesse blitt lagt ned i manuset. Filmens parodiering av skrekkfilmssjangeren, for eksempel av at zombier går fryktelig seint, virker malplassert og unødvendig. Det er helt opplagt at filmens humor spiller på klassiske skrekkfilmer, og at dette gjøres overtydelig virker mot sin hensikt. Videre henger ikke filmens første del og avslutningen helt sammen, og det store vendepunktet kan få hvem som helst til å himle med øynene – det er så mye klisjeer at det nesten gjør vondt å se på.

På den annen side er budskapet meget bra for barn og unge. I begynnelsen av filmen blir Norman fortalt at det er helt greit å være redd dersom man ikke lar det forandre den man er. Dette blir noe å tenke på, for her illustreres det med all tydelighet at når vi mennesker møter noe vi ikke forstår og blir redde, da blir vi aggressive og ønsker å ødelegge det vi opplever som en trussel. Dette fører oss videre til det underliggende budskapet – viktigheten av å akseptere andre for dem de er, uansett hvor snåle eller annerledes de kan fremstå.

Egnethet

Ikke la deg lure av at dette er en dukkefilm med norske stemmer – ”ParaNorman” er ikke en vanlig ”snill” barnefilm. Her får vi se skumle zombier som står opp fra de døde, en skrekkinngytende heks og scenen der Norman river en bok ut av hendene på sin døde onkel er virkelig noe for seg selv. Filmen har elleve års aldersgrense, og som antydet – det er med god grunn. Stemningen er gjennomgående dyster og urovekkende, og det brukes skrekkfilmeffekter i stort sett hver eneste scene. Filmen bør ikke ses av barn under elleve år, men samtidig har filmen et så underholdende og parodisk preg at eldre barn og ungdom trygt kan se den.

Konklusjon

Skuffende manus – men animasjonen og det gode budskapet gjør ”ParaNorman” til en (u)hyggelig filmopplevelse.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne animasjonsfilmen har lange partier med en mørk og utrygg stemning, og innholder flere scener med skrekk-effekter. Filmen får derfor 11-årsgrense.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser