Aldersgrensene på film faller dramatisk

12.01.2012

Stadig flere filmer får aldersgrensen ”tillatt for alle”. Det betyr ikke nødvendigvis at filmen er egnet for alle. Er foreldre klar over forskjellen?

Av Sigrun Landro Thomassen

Avisen Vårt Land har gjort en gjennomgang av aldersgrensene på kinofilmer mellom 1955 og 2011, som viser at aldersgrensene har gått kraftig nedover i tidenes løp.  
I 1968 hadde barn under 16 år lov til å se 3 av 10 kinofilmer. I 2011 er bildet snudd: Barn under 11 år hadde lov til å se 7 av 10 filmer som ble vist på norske kinoer. 2011 var dermed det første året i historien hvor et flertall av filmene var «tillatt for alle», ifølge vl.no.

Skadelighet OG egnethet
I Norge er en aldersgrense utelukkende satt på bakgrunn av en skadelighetsvurdering. I tillegg skal det gis en tilleggsinformasjon om hvem filmen egner seg for. Det betyr at selv om en film er egnet for ”ungdom/voksen”, kan den likevel få aldersgrensen ”tillatt for alle”, såfremt den ikke regnes som skadelig. Medietilsynet mener en film er skadelig ”når noe kan skape angst, vekke uro, eller virke skremmende” på barn under aldersgrensen.

Medietilsynet henvender seg til foreldre på sine nylig oppdaterte nettsider med følgende informasjon:
”Når vi setter aldersgrenser på kinofilmer, gjør vi dette ut fra skadelighetskriterier som er satt i lov om film og videogram. I tillegg gir vi råd om hvilken aldersgruppe filmen kan være egnet for. Det betyr at en film som er tillatt for alle, ikke alltid er egnet for barn. Det er derfor viktig at du som voksen ser på egnethet i tillegg til aldersgrensen.”

Les relatert artikkel: Kulturministeren vil ha aldersgrensedebatt

– Foreldre forholder seg til aldersgrensen
Barnevakten har i lang tid hatt fokus på at aldersgrensene ikke gir god nok informasjon om hvem en film egner seg for.
– Dagens system gjør det vanskelig å vurdere om en film egner seg for barn. Jeg tror mange foreldre først og fremst forholder seg til aldersgrensen, mener Barnevaktens daglige leder Øystein Samnøen.

I kinoprogram og plakater i avisene opplyses det bare om aldersgrense og ikke om egnethet. Det samme gjelder bakpå DVD-covere, der det er distributøren selv som setter aldersgrensen. For å finne ut av egnethetsvurderingen må man selv lete fram filmfakta på Filmweb eller i Medietilsynets filmdatabase.

– Det er svært viktig å være klar over at de norske aldersgrensene ikke tar hensyn til om en film egner seg for barn. Man kan ikke forholde seg utelukkende til de fastsatte aldersgrensene. Det er opp til foreldre å skaffe seg informasjon om en film, og deretter vurdere om den er passende for deres barn eller ikke, sier Øystein Samnøen.

Les relatert artikkel: Hva er skadelig å se på film?

Samnøen tror også at Medietilsynets vurdering av skadelighet i mange tilfeller ikke samsvarer med foreldres vurderinger.
– Jeg er usikker på om Medietilsynets syn stemmer overens med foreldrenes. Jeg tror mange foreldre vil være mer konservative med tanke på hvor tidlig barn kan eksponeres for sterke utrykk som sex og vold, sier Samnøen.
Også professor i filmvitenskap, Anne Gjelsvik ved NTNU, er kritisk til måten norske aldersgrenser settes på.
– Det bør nok komme tydeligere frem at aldersgrensene er basert på skadelighet og ikke egnethet. Jeg tror det er mange foreldre som ikke er klar over dette, sier hun til Vårt Land.

Les relatert artikkel: Store internasjonale forskjeller i aldersgrenser på film

Endringer i tilbud og forståelse
Rådgiver Ove Watne i Medietilsynet forklarer overfor Vårt Land at han mener det er fem hovedårsaker til at aldersgrensene har stupt de siste 55 årene:
• Det har vært en enorm utvikling i mediene med nettets inntog.
• Forståelsen av hva som er skadelig har endret seg. Hva som er skadelig vurderes til enhver tid av skjønn ut fra kunnskap om barn og medier.
• Man har gjennom forskning fått mer kunnskap om hvordan barn forstår medier.
• Filmtilbudet endrer seg fra år til år. Derfor kan en slik statistikk også si mye om endring i filmtilbudet.
• Samfunnets normer endres over tid.

– Barn forstår mer
Watne mener barn ikke tåler mer i dag enn for 55 år siden, men at de forstår mer.
– Barn har mer kunnskap om film nå. De forstår sjangre bedre, slår han fast. På spørsmål om Medietilsynet er utydelige på forskjellen mellom egnethet og skadelighet, svarer Watne følgende:
– Vi synes at vi er tydelige i våre vedtak. Informasjon om hvem filmen er egnet for kommer ut på filmweb, i vår filmdatabase og på vår Facebook-side. Men det kunne sikkert vært nyttig å ha en informasjonskampanje.
Watne mener tallene fra Vårt Land viser at det er færre skadelige filmer i dag enn tidligere.
– Den høye kurven med «Tillatt for alle» sier noe om at andelen filmer uten skadelig innhold har økt, hevder han.

Aldersgrenser

•    Aldersgrensene på filmer er juridisk bindende og må følges av kinoene.
•    Hvis barnet er i følge med voksne, kan barn inntil tre år yngre enn aldersgrensen være med. Dette gjelder ikke 18-årsgrensen, som er absolutt.
•    Aldersgrensene settes på bakgrunn av en skadelighetsvurdering.
•    Alle filmer får i tillegg til en aldersgrense en egnethetsvurdering som forteller hvilken aldersgruppe filmen er egnet for. Les mer om dette på medietilsynet.no

Illustrasjonsbilde fra filmen Sex and the City 2, som har aldersgrensen "tillatt for alle", egnethet "ungdom/voksen", og som inneholder mye seksuelt orientert dialog og sterke insinuasjoner. (Foto: Sandrew Metronome)

Synes du aldersgrensesystemet for kinofilmer er godt nok?
Mener du aldersgrensesystemet for kinofilmer er godt nok med tanke på å velge passende filmer for ulike aldersgrupper? Si din mening i vår meningsmåling.


Relaterte artikler på barnevakten.no:
Kulturministeren vil ha aldersgrensedebatt
Hva er skadelig å se på film?
Store internasjonale forskjeller i aldersgrenser på film

 

Del |

Tips en venn
 
 
Kavlifondet